Definify.com
Definition 2025
onwettig
onwettig
Dutch
Adjective
onwettig (comparative onwettiger, superlative onwettigst)
Inflection
| Inflection of onwettig | ||||
|---|---|---|---|---|
| uninflected | onwettig | |||
| inflected | onwettige | |||
| comparative | onwettiger | |||
| positive | comparative | superlative | ||
| predicative/adverbial | onwettig | onwettiger | het onwettigst het onwettigste |
|
| indefinite | m./f. sing. | onwettige | onwettigere | onwettigste |
| n. sing. | onwettig | onwettiger | onwettigste | |
| plural | onwettige | onwettigere | onwettigste | |
| definite | onwettige | onwettigere | onwettigste | |
| partitive | onwettigs | onwettigers | — | |