Definify.com

Webster 1913 Edition


Brickle

Bric′kle

,
Adj.
[OE.
brekil
,
brokel
,
bruchel
, fr. AS.
brecan
, E.
break
. Cf.
Brittle
.]
Brittle; easily broken.
[Obs. or Prov.]
Spenser.
As stubborn steel excels the
brickle
glass.
Turbervile.

Webster 1828 Edition


Brickle

BRICKLE

,
Adj.
[from break.] Brittle; easily broken. [Not used.]