Danish
Noun
rygge c
- plural indefinite of ryg
Norwegian Bokmål
Etymology
From the noun rygg
Verb
rygge (imperative rygg, present tense rygger, passive rygges, simple past and past participle rygga or rygget, present participle ryggende)
- to back, reverse, to go / move backwards
- Mens jeg langsomt rygger ut av døren, er jeg ikke fri for en følelse nettopp å ha overvært en iscenesettelse.
References