Definify.com
Definition 2025
omverwerpen
omverwerpen
Dutch
Verb
omverwerpen
- to overthrow
Inflection
| Inflection of omverwerpen (strong class 3+7, separable) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | omverwerpen | |||
| past singular | wierp omver | |||
| past participle | omvergeworpen | |||
| infinitive | omverwerpen | |||
| gerund | omverwerpen n | |||
| verbal noun | — | |||
| main clause | subordinate clause | |||
| present tense | past tense | present tense | past tense | |
| 1st person singular | werp omver | wierp omver | omverwerp | omverwierp |
| 2nd person sing. (jij) | werpt omver | wierp omver | omverwerpt | omverwierp |
| 2nd person sing. (u) | werpt omver | wierp omver | omverwerpt | omverwierp |
| 2nd person sing. (gij) | werpt omver | wierpt omver | omverwerpt | omverwierpt |
| 3rd person singular | werpt omver | wierp omver | omverwerpt | omverwierp |
| plural | werpen omver | wierpen omver | omverwerpen | omverwierpen |
| subjunctive sing.1 | werpe omver | wierpe omver | omverwerpe | omverwierpe |
| subjunctive plur.1 | werpen omver | wierpen omver | omverwerpen | omverwierpen |
| imperative sing. | werp omver | |||
| imperative plur.1 | werpt omver | |||
| participles | omverwerpend | omvergeworpen | ||
| 1) Archaic. | ||||