Definify.com
Definition 2025
martelen
martelen
Dutch
Verb
martelen
- to torture
Inflection
| Inflection of martelen (weak) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | martelen | |||
| past singular | martelde | |||
| past participle | gemarteld | |||
| infinitive | martelen | |||
| gerund | martelen n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | martel | martelde | ||
| 2nd person sing. (jij) | martelt | martelde | ||
| 2nd person sing. (u) | martelt | martelde | ||
| 2nd person sing. (gij) | martelt | martelde | ||
| 3rd person singular | martelt | martelde | ||
| plural | martelen | martelden | ||
| subjunctive sing.1 | martele | martelde | ||
| subjunctive plur.1 | martelen | martelden | ||
| imperative sing. | martel | |||
| imperative plur.1 | martelt | |||
| participles | martelend | gemarteld | ||
| 1) Archaic. | ||||