Definify.com
Definition 2025
traiciendus
traiciendus
Latin
Participle
trāiciendus m (feminine trāicienda, neuter trāiciendum); first/second declension
- which is to be transferred
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | trāiciendus | trāicienda | trāiciendum | trāiciendī | trāiciendae | trāicienda | |
| genitive | trāiciendī | trāiciendae | trāiciendī | trāiciendōrum | trāiciendārum | trāiciendōrum | |
| dative | trāiciendō | trāiciendō | trāiciendīs | ||||
| accusative | trāiciendum | trāiciendam | trāiciendum | trāiciendōs | trāiciendās | trāicienda | |
| ablative | trāiciendō | trāiciendā | trāiciendō | trāiciendīs | |||
| vocative | trāiciende | trāicienda | trāiciendum | trāiciendī | trāiciendae | trāicienda | |