Definify.com

Definition 2024


staddur

staddur

Faroese

Adjective

staddur m, stødd f, statt m

  1. situated, seated

Declension

staddur a22
Singular (eintal) m (kallkyn) f (kvennkyn) n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall) staddur stadd/
stødd
statt
Accusative (hvønnfall) staddan stadda
Dative (hvørjumfall) staddum/
støddum
staddari staddum/
støddum
Genitive (hvørsfall) (staøs) (staddar) (staøs)
Plural (fleirtal) m (kallkyn) f (kvennkyn) n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall) staddir staddar stadd/
stødd
Accusative (hvønnfall) staddar
Dative (hvørjumfall) staddum/
støddum
Genitive (hvørsfall) (stadda)