Definify.com

Definition 2024


stûkje

stûkje

See also: stukje

West Frisian

Verb

stûkje

  1. to stop

Inflection

Weak class 2
infinitive stûkje
3rd singular past stûke
past participle stûke
infinitive stûkje
long infinitive stûkjen
gerund stûkjen n
indicative present tense past tense
1st singular stûkje stûke
2nd singular stûkest stûkest
3rd singular stûket stûke
plural stûkje stûken
imperative stûkje
participles stûkjend stûke