Definify.com
Definition 2024
poeniendus
poeniendus
Latin
Participle
poeniendus m (feminine poenienda, neuter poeniendum); first/second declension
- Alternative form of pūnendus
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | poeniendus | poenienda | poeniendum | poeniendī | poeniendae | poenienda | |
| genitive | poeniendī | poeniendae | poeniendī | poeniendōrum | poeniendārum | poeniendōrum | |
| dative | poeniendō | poeniendō | poeniendīs | ||||
| accusative | poeniendum | poeniendam | poeniendum | poeniendōs | poeniendās | poenienda | |
| ablative | poeniendō | poeniendā | poeniendō | poeniendīs | |||
| vocative | poeniende | poenienda | poeniendum | poeniendī | poeniendae | poenienda | |