Definify.com
Definition 2025
obversatus
obversatus
Latin
Participle
obversātus m (feminine obversāta, neuter obversātum); first/second declension
- appeared before
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | obversātus | obversāta | obversātum | obversātī | obversātae | obversāta | |
| genitive | obversātī | obversātae | obversātī | obversātōrum | obversātārum | obversātōrum | |
| dative | obversātō | obversātō | obversātīs | ||||
| accusative | obversātum | obversātam | obversātum | obversātōs | obversātās | obversāta | |
| ablative | obversātō | obversātā | obversātō | obversātīs | |||
| vocative | obversāte | obversāta | obversātum | obversātī | obversātae | obversāta | |