Definify.com

Definition 2024


fiks

fiks

Dutch

Adjective

fiks (comparative fikser, superlative meest fiks or fikst)

  1. strong

Inflection

Inflection of fiks
uninflected fiks
inflected fikse
comparative fikser
positive comparative superlative
predicative/adverbial fiks fikser het fikst
het fikste
indefinite m./f. sing. fikse fiksere fikste
n. sing. fiks fikser fikste
plural fikse fiksere fikste
definite fikse fiksere fikste
partitive fiks fiksers

Verb

fiks

  1. first-person singular present indicative of fiksen
  2. imperative of fiksen

Norwegian Bokmål

Verb

fiks

  1. imperative of fikse

Serbo-Croatian

Etymology

From English fix.

Noun

fȉks m

  1. fix (drugs)

References

  • fiks” in Hrvatski jezični portal

Swedish

Noun

fiks

  1. indefinite genitive singular of fik
  2. indefinite genitive plural of fik