Definify.com
Definition 2025
emonendus
emonendus
Latin
Participle
emonendus m (feminine emonenda, neuter emonendum); first/second declension
- which is to be admonished
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | ēmonendus | ēmonenda | ēmonendum | ēmonendī | ēmonendae | ēmonenda | |
| genitive | ēmonendī | ēmonendae | ēmonendī | ēmonendōrum | ēmonendārum | ēmonendōrum | |
| dative | ēmonendō | ēmonendō | ēmonendīs | ||||
| accusative | ēmonendum | ēmonendam | ēmonendum | ēmonendōs | ēmonendās | ēmonenda | |
| ablative | ēmonendō | ēmonendā | ēmonendō | ēmonendīs | |||
| vocative | ēmonende | ēmonenda | ēmonendum | ēmonendī | ēmonendae | ēmonenda | |