Norwegian Bokmål

Noun

blåklokke m, f ‎(definite singular blåklokka or blåklokken, indefinite plural blåklokker, definite plural blåklokkene)

1. a harebell (perennial wild flower, Campanula rotundifolia)
2. (in Scotland) a bluebell (Scottish name for the harebell)

References

• “blåklokke” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From blå +‎ klokke

Noun

blåklokke f ‎(definite singular blåklokka, indefinite plural blåklokker, definite plural blåklokkene)

1. a harebell (as above)
2. (in Scotland) a bluebell (as above)

References

• “blåklokke” in The Nynorsk Dictionary.