Definify.com

Definition 2024


beskjeftige

beskjeftige

Norwegian Bokmål

Verb

beskjeftige (imperative beskjeftig, present tense beskjeftiger, passive beskjeftiges, simple past and past participle beskjeftiga or beskjeftiget, present participle beskjeftigende)

  1. to employ
  2. beskjeftige seg - to occupy oneself (med / with)

References