Definify.com
Definition 2024
ankur
ankur
Estonian
Noun
ankur (genitive ankru, partitive ankrut)
Declension
Inflection of ankur (ÕS type 2/õpik, no gradation)
| singular | plural | |
|---|---|---|
| nominative | ankur | ankrud |
| accusative | ankru | ankrud |
| genitive | ankru | ankrute |
| partitive | ankrut | ankruid |
| illative | ankrusse | ankrutesse ankruisse |
| inessive | ankrus | ankrutes ankruis |
| elative | ankrust | ankrutest ankruist |
| allative | ankrule | ankrutele ankruile |
| adessive | ankrul | ankrutel ankruil |
| ablative | ankrult | ankrutelt ankruilt |
| translative | ankruks | ankruteks ankruiks |
| terminative | ankruni | ankruteni |
| essive | ankruna | ankrutena |
| abessive | ankruta | ankruteta |
| comitative | ankruga | ankrutega |