Definify.com
Definition 2025
adsuescens
adsuescens
Latin
Participle
adsuēscēns m, f, n (genitive adsuēscentis); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | adsuēscēns | adsuēscentēs | adsuēscentia | ||
| genitive | adsuēscentis | adsuēscentium | |||
| dative | adsuēscentī | adsuēscentibus | |||
| accusative | adsuēscentem | adsuēscēns | adsuēscentēs | adsuēscentia | |
| ablative | adsuēscente, adsuēscentī1 | adsuēscentibus | |||
| vocative | adsuēscēns | adsuēscentēs | adsuēscentia | ||
1When used purely as an adjective.